Når vinden dytter deg til Rona

 

26.juni 2022 – Kristine

Atter en gang ringte alarmen tidlig på morgenen. 08.00 var mobilen i gang. Det er stort sett alltid mest gunstig med tanke på vind og tidevann å reise tidlig her i Skottland. Det er også ganske fint at man ikke kommer frem til den tenkte destinasjon alt for sent på kvelden. Da kan man være så uheldig at det ikke er plass. Bare en liten ting å ha i tanke. Vi var klar for et rolig seilas i dag på 4-5 m/s. Istedenfor blåste det dobbelt så mye. Steady 8-9 m/s og opp til 12-13 m/s i kastene. Som bildet så fint viser, krenger det godt i båten!

De to første timene seilte vi medvinds ut av Loch Broom. Deretter fikk vi den fra siden, og litt forfra slik at det ble kryss-seiling resten av etappen. Vi satt to rev i hovedseilet (det betyr at man setter seilet slik at arealet av seil som tar imot vind blir redusert. Man gjør en slik manøver dersom det er veldig sterk vind for å ha bedre kontroll på båten) og vekslet mellom 1-3 rev på forseilet gjennom hele etappen. Vi hadde god hastighet med en gjennomsnittsfart på 7,5 knop. Seilaset gikk fort og selv om det var litt tungt på kryss så koste jeg meg. Jeg var verken sjøsyk eller kald så da kan man ikke være annet enn fornøyd.

Vi hadde tenkt å seile et godt stykke sydover i dag, men vinden var litt for kraftig og vi valgte å søke ly på en øy kalt Rona. Vindretningen tvang oss litt mot øyen uansett så det var vel skjebnen. Været fortalte og det var bare å høre etter. Vi valgte en liten bukt på Rona som virket å være godt i le og som virket populært i følge marinetraffic. Vi kom frem 18.00 og slengte oss på en mooring. 15 pund per natt, rundt 200kr så relativt dyrt. Det var rett og slett bare litt godt å kunne slappe litt av og ikke være redd for å dregge til en forandring (Dregge – At ankeret løsner fra bunnen og båten driver med vinden og sjøen). 

På Rona er det en Lodge, og slik vi forsto det så kan man i utgangspunktet overnatte der, men at det er stengt på grunn av covid. Det er også en liten grusvei som går rundt på hele øyen. Vi fulgte den et stykke og klatret littegrann utenfor stien for å komme oss opp på det som tilsynelatende var den høyeste toppen. Det var nydelig 360 graders utsikt over hele øyen og havet rundt. Ikke minst var det også skikkelig godt å bevege seg. Selv om det er litt arbeid ved seiling så er det også fryktelig mye stillesitting. 

Det er null dekning på båten. På toppen av knausen benyttet vi sjansen til å sjekke morgendagens vær og vindforhold og tok noen screenshots av værdata. Ingen av oss ønsket å stille opp på dekk dagen etter, redningsvest på, uten anelse om været var i godt humør eller ei.

Én kommentar

  1. Bare et lite tips ang dårlig dekning. Legg mobilen tilkoblet batteribank i en vanntett pose el lignende, og heis den opp i masten. Bruk så den som tilkoblingspunkt. Er du heldig er det bedre dekning i høyden.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *