Oban og det hellige oppdrag-å finne båtdeler.

Før vi ankom Oban hadde vi et par stoppesteder: Isleornsay og en ankringsplass ved øyen Kerrera.

27.juni 2022 – Kristine

Isleornsay

Når vi dro fra Rona hadde Ruben og jeg en liten planleggings-jobb å gjøre. Vi ønsket å besøke slottet som heter Eilean Donan Castle. Et slott som vises i filmen highlander. Slottet ligger i en av tre fjord-armer i loch alsh, og er et område som er kjent for sterke strømmer. Vi seilte derfor sør-øst gjennom inner sound og måtte time det slik at vi seilte forbi kyle of loch alsh (et lite tettsted) på slutten av medstrømsperioden. Noe som vil si at vi hadde seks timer på å utforske området rundt slottet før vi igjen fikk medstrøms gjennom Kyle Rhea som skulle lede oss videre til vår neste overnattingsplass. Slottet var som slott flest, gammelt og sjarmerende. At dette var en populær severdighet var veldig tydelig. Jeg så for meg det hele som en tegnefilm. Murvegger som bulte inn og ut som gele, sprekkeferdig av alle turistene som tøt ut gjennom enhver åpning. Vi var glad vi kunne nyte utsikten i fred fra sjøen. Like ved slottet lå en annen Sweden Yachts ankret opp, og Ruben ble nysgjerrig. Såklart måtte vi snike oss bort for å ta en titt. Seilende bort fra slottet kom det jammen santen enda en Sweden Yachts glidende sidelengs forbi. Her er det vinkeplikt på høyt nivå. Viktigere enn å si hei til nordmenn på fjellet. TO på en dag. Stakkar Ruben tåler jo ikke mer spenning enn dette på en dag. 

Vi hadde retning sørover, vinden blåste fra vest og på værmeldingen kunne vi se at vindstyrken ville øke til 10-12 m/s utover kvelden jo lenger sør vi kom. Vi måtte derfor finne en grei ankringsplass i umiddelbar nærhet, og første stoppested ble da en ankringsplass ved Isleornsay. Ankringsplassen virket greit skjermet og hadde i følge kartet gode bunnforhold med sand. Vi måtte også belage oss på å bli en dag ekstra fordi seiling i 12 m/s ikke er spesielt kjekt. Vår opplevelse av denne ankringsplasser var litt utfordrende. For det første krevde det fem forsøk før ankeret ville sette seg. Havbunnen er full av sjøgress og tang så ankeret kom seg ikke gjennom til sandbunnen. Hver gang vi hevet ankeret for å sette det på nytt så det ut som en monstermanet med tentakler av sjøgress som floppet seg opp mot overflaten. Det er moorings man kan benytte seg av så man har heldigvis en backup om ankeret nektet å samarbeide. For det andre var ankringsplassen veldig utsatt for sjø. Selv om vinden kom fra land og ut mot “fjorden” kom det veldig mye sjø og bølger inn mot ankringsplassen fra fjorden. Det ble veldig krappe bølger av at bølger fra land og bølger mot land traff hverandre. Vi gynget til alle retninger, noe som gjorde oppholdet ganske ubehagelig.

Veldig dårlig av oss, men her har tydeligvis ingen av oss vert i helt riktig humør til å dokumentere. Det finnes rett og slett ikke et eneste bilde av denne ankringsplassen haha. Dere kan se for dere en liten bukt, masse seilbåter, regn og at alle farger er tappet fra omgivelsene bare for å etterlate verden i et kjedelig gråskjær. Du tenker kanskje jeg er negativ nå men neida, dette er faktisk bare fakta. Ikke en oppfattelse som er preget av min sinnstilstand i det hele tatt. 

29.juni 2022 – Kristine

Kerrera, ankringsplass

Neste stoppested var betydelig bedre. Vi hadde nå ankommet Oban, men for å spare penger ønsket vi en natt på anker. Vi kom frem så sent at vi uansett ikke hadde tid til å finne på noe kjekt. Rett utenfor Oban er det en øy. Kerrera heter den. Vi fant oss en fantastisk fin ankringsplass på nordsiden av øyen. Ingen vind og nydelig solnedgang. I natt skal det soves godt!

30.juni – 01.juli 2022 – Kristine

Oban

På andre siden av Kerrera, ligger Kerrera Marina. En koselig havn med brygge og mooringplasser. Ikke kan man kalle det en fullverdig dag på seilbåt om det ikke begås en tabbe eller to. Vi gikk for motor fra ankerplassen og inn i havnen og hadde selvfølgelig glemt å ta ned dagsignalet for ankring. Det er to runde svarte plater som settes sammen og heises opp mellom forslaget og masten. Den signaliserer at båten som har denne oppe ligger på anker og ikke har mulighet til å gjøre noen unnamanøvre for andre båter i fart. Og det mine kjære venner er meget, meget pinlig for to sjøfarere som anser seg selv som litt mer enn nybegynnere. Vi valgte å gå i havn her og ikke i Oban sentrum fordi vi sårt trenger å låne en vaskemaskin.  Dagens første gjøremål var derfor å endelig hive sengetøyet, undertøy og sokker i tillegg til et GODT brukt sett med ullundertøy til vask. Vi har vært på utkikk etter havner med vaskemaskin og det er vanskeligere å finne enn det vi trodde, spesielt med tanke på at Skottland er svært populært blant seilere. 

Oban ligger et godt stykke innaskjærs og av den grunn skulle vi utgangspunktet ikke besøke byen. Vi fikk et tips fra en mann vi møtte i Kirkwall om at det var en butikk med stort utvalg av båtutstyr i Oban. På grunn av en ødelagt ankervinsjkontroller som trenger å erstattes så måtte vi heller finne oss i denne omveien. Vi fant ut ved ankomst at denne butikken ble lagt ned for en god stund siden og at nærmeste forhandler ligger i Ardfern, et godt stykke sør, inn en bukt som er godt over to timers seiling inn en bukt som går nordover igjen – men mer om dette senere. Det er uansett ikke så fryktelig mye å gjøre med dette, så da blir det et par dager å roe ned i Oban og så drar vi videre når vi har fylt båten med mat og ladet opp batteriene.

Fra Marinaen gikk det en liten ferge, med plass til tolv personer, over til byen. Denne kunne bookes på internett og hadde faste avganger for 5 pund tur-retur. Vi satt os på sjø-taxien rundt 16.00. Skotske byer har sin helt egen stil. Alle bygningene er i stein eller mur, ofte ganske mørke farger og har flotte detaljer øverst ved taket. Jeg får litt følelsen av å ha dratt noen århundrer tilbake i tid, fordi det ikke er noen andre type bygninger som står i kontrast. Ingen nye funkishus som står malplassert mellom to prrraktfulle bygg fra en annen tid. Nå skal det sies at vi kun har besøkt små byer langs kysten. Det blir spennende å se hvordan ting ser ut i storbyene.

Ettersom vi egentlig ikke er på storbyferie eller på shoppingtur så slet vi litt med å finne ut hva vi skulle ta oss til. Det er nok også på grunn av dårlig planlegging fra vår side. Det har jo, som jeg har nevnt litt tidligere, føltes litt som at den siste måneden har vært et kappløp med uværet. Når vi da først kommer til fine plasser så har vi en mentalitet om at vi ikke har tid til å være der  lenge nok til at det er noe særlig vits å gjøre skikkelig research. Det er noe vi begge ønsker å endre på men foreløpig er det ikke så enkelt. Vi tuslet litt rundt i sentrum med noe begrenset radius på grunn av at fergen hadde siste retur klokkeslett 18.00. Det ble til at vi kjøpte oss hver vår is og koste oss i solen på en benk. På kvelden satt vi oss på Kerrera Marina sin egne lille Resturant og kjøpte oss en øl for å snike til oss litt gratis Wifi. Absolutt en plass verdt å legge igjen litt penger. Vegger i lyst treverk som var dekket av t-skjorter, tøystykker og flagg fra hele verden. De fleste med hver sin liten beskjed skrevet på med kulepenn. På alle bordene var det en et lite hus som så håndlaget ut med et lite tall på for å vise bordnummer. En plass med masse sjarm!

Det var en annen seiler som satte Oban på kartet for oss. Vi ble invitert på øl og snacks ombord i båten Maraluna II da Vestlandskyss var parkert på Kirkwall. Ombord var det et litt eldre par, samt en kompis av dem, fra England. Du kan lese mer om dette besøket i en tidligere post om Orknøyene. Uansett ble vi her tipset om Oban som et sted med god tilgang til butikker som selger båtutstyr. Chandleries som det heter på engelsk. Dette var hovedgrunnen til at vi besøkte dette stedet, ellers hadde vi mest sannsynlig fartet forbi.

Da vi først ankom Kerrera marina var det et vennlig ansikt som møtte oss på bryggen. En veldig hjelpsom og hyggelig type som jobber i marinaen samt på verkstedet deres. Han kunne tilby litt forskjellig av båtdeler, men ikke i skala av en chandlery, og selvsagt ikke det vi hadde behov for. Han kunne også fortelle at alt av typiske chandleries var lagt ned i området. Dette skyldtes, i følge han, den økte andel av netthandel. Frustrerende for oss uten adresse og konstant på farten. Han sa at de kunne bestille inn evt deler til oss, men at dette ville ta tid. Som nevnt tipset han oss om en marina med en chandlery lengre syd også, nærmere bestemt Ardfern. Vi ble litt usikker, men etter en runde på nettet og en telefon til Ardfern så kunne det virke som at å få tak i akkurat den håndkontrollen vi trengt ville ta mye tid. Tid vi ikke følte vi hadde eller ville bruke i Oban. Chandleryen i Ardfern hadde noen forskjellige varianter som kanskje kunne passe, så vi valgte derfor å dra videre fra Oban 2.juli og ta en svipptur innom der, ettersom det er på veien sørover.

Dere kan forresten kanskje se ut fra bildene våre her at kontrolleren vår har vært litt utsatt for omgivelsene (les salt), og ikke minst hvor gammelt det hele er. Unnskyld oss all skitten og lorten. Dette er bilder Ruben tok for å prøve å identifisere problemet. Kanskje man kunne fikse den vi allerede hadde? Nei det kunne vi ikke. 

Vi dro fra marinaen og tilbake til ankringsplassen på vestsiden av Kerrera igjen på ettermiddagen 1.juli. Jeg trenger sikkert ikke nevne at det er for å spare penger. La oss bare være innforstått med at det meste vi gjør er med en økonomisk baktanke.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *