To måneder til avreise


En ørliten notis: Dette er den første posten vi lager i en forhåpentligvis lang rekke med det vi har tenkt å omtale som reisebrev (istedenfor «blogg». Det klinger litt bedre, gjør det ikke?). Ettersom ingen av oss har gjort dette før vet jeg ikke om dette er en fryktelig lang tekst eller helt midt på treet. Beklager på forhånd om dette er en avhandling i lengste laget, det skal jo gå an å holde fokus tross alt (gi gjerne tilbakemeldinger!) Det bugner med tanker og beskjeftigelser fra to måneders tid så det er bare å ta på lesebrillene og sette seg godt til rette.

Forbereder sinn og båt.

4.april 2022 – Kristine

Dato for avreise er klar. Vi reiser 4.juni med mindre været og omgivelsene bestemmer seg for noe annet. Det er nøyaktig to måneder til og det kjennes på kroppen. Det knyter seg i magen samtidig som man ikke klarer å slutte å smile av tanken på alle opplevelsene og lyden av blafrende seil.

Nå er det så mye som surrer og går i hodet at det stjeler all tid og oppmerksomhet fra resten av verden rundt meg. Hver tanke handler om et eller annet tur relatert. Det er etterhvert så mye å huske og ting som skal ordnes at det ikke virker mulig å rekke over alt i tide. Jeg har ikke lyst å bli en sånn person som ikke klarer å være tilstede i en samtale, der motparten sin verden blir irrelevant for meg og jeg på død og liv skal klare å presse inn noe om mitt og mine. Sånne folk er det ikke mulig å ha en givende samtale med – og jeg er på vei til å bli en sånn person. Jeg er bevisst på det, men jeg må helt alvorlig konsentrere meg om at dialogen ikke skal skli over i å handle om turen. Jeg skjems hehe.

Det er på tide å dokumentere det kaoset vi fortiden befinner oss i. Planen er å bli litt flinkere å filme tilværelsen og forberedelsene slik at vi kan sette sammen en liten filmsnutt om denne perioden. Både jeg og Ruben er ikke spesielt flinke til å bruke «some», det glemmes veldig fort og viktige øyeblikk blir sjelden fanget på kamera. Det er på mange måter fint, men det er kanskje ikke så heldig om man skal klare å lage noen videoer av dette eventyret. Et lite hinder vi begge har kjent på er at vi burde snakke engelsk når vi filmer. Det er ikke like lett å være naturlig og dra noen artige kommentarer når det hele skal foregå på et annet språk. Det er kanskje få som føler seg komfortabel foran et kamera i starten, så vi får prøve å fokusere på det og så går det seg sikkert til. Jeg hører allerede mobbingen fra vennene mine om den dårlige engelsken min og spøkene om at vi prøver å være så internasjonale. Jeg får et smil om munnen når jeg tenker på det. Men tilbake til kaoset jeg nevnte. Vi bor på noe som føles som en byggeplass da hele elektronikken på båten skal skiftes og en watermaker skal installeres. Det kommer til å bli så fint og Ruben gjør virkelig en fantastisk jobb. Skal også sies at jeg er usedvanlig kompetent til å rekke han de verktøyene han trenger. Når vi bor i et konstant rot, med ledninger, verktøy og diverse annet er det viktig at vi holder litt fokus på å gjøre det koselig for oss selv her hjemme iblant. Hvis ikke tror jeg vi kommer til å gå på veggen begge to. Meen vi får se da vettu.

Vinterpresenningen er fremdeles på som bildet så fint viser. Vanligvis tar vi den av i Mars, men nå har vi så mye utstyr liggende at den får være på frem til vi skal ta båten på land for vårpussen helt i slutten av april. Jeg gleder meg til solen skinner gjennom rutene igjen! 

Dere får også unnskylde dårlig kvalitet på enkelte bilder også, vi har ikke vært så flink på å ta bilder så jeg har tatt screenshot av videoer hehe! Det får heller være en gjengivelse av dette tidligere nevnte kaoset.  

Watermaker, vindror og autopilot

28.April 2022 – Kristine/Ruben

«Dette avsnittet skulle egentlig Ruben skrive, men det er litt for mye på hans skuldre for øyeblikket så jeg tar over denne biten. Jeg har drevet litt journalistikk og intervjuet han om hans tanker rundt arbeidet, så videre lesning må sees i perspektiv fra et par flotte sydenblå Ruben-øyne.»

Denne uken er båten på land fra 25.-30.april for den årlige vårpussingen. Så langt går arbeidet etter planen. VK har har blitt vasket og undersiden av skroget har blitt spylt for grønske og rur. Propellen er demontert og lagt i en bøtte med sitronsyre, mesteparten av båten er polert og vi har lagt noen nye nater på teakdekket. Vi er også midt i en prosess for å heve vannlinjen, noe vi burde gjort for to år siden. Etter alt utstyret og eiendelene våre kom ombord har vi vært litt for tung og rurene har grodd fast på gelcoaten. Kristine har tatt fri hele uken og får unnagjort mye på dagtid. Vi er i år, som alle tidligere år, superheldig med været. Sol og opplett gjør livet på land til en lek! Videre arbeid går i å vokse skroget, legge to lag med kobber bunnsmøring, spraye drevet og fylle drevsolje, polere propellen og fortsette med bytting av elektronikk. 

Vi nærmer oss månedsmerket for avreise. Det er nervepirrende og fint på samme tid. Hverdagen består av travle tider på jobb og båtforberedelser der de største endringene som skjer faller på min kappe. Kristine gjør sitt beste for å avlaste, men det er også veldig mye som er en enmannsjobb og som rett og slett bare tar tid. Når vi reiser vil hverdagen bli kuttet brått. Jeg går fra intens jobbing hver dag til lite som skal rekkes eller ordnes innen en gitt tidsramme og en tilværelse som kun skal oppleves og nytes. Det blir en interresant overgang  og jeg kjenner det vil ta litt tid før skuldrene kan senkes. 

Akkurat nå holder vi på med en prosess der et 25 år gammelt elektronisk system skal rives. Dette innebærer hundrevis av kabler og koblinger som ikke umiddelbart er logisk for et utrent øye. I starten virket det veldig mye og det var vanskelig  å finne ut hvor man burde begynne. Jeg hadde i utgangspunktet en tanke om at jeg skulle klare å demontere alt på en slik måte at alt var intakt. Da kunne det lett settes sammen hvis vi evt. skulle ønske å selge utstyret til andre. Dette viste seg å være litt for vanskelig. Jeg har fått kjenne på at dette har tatt veldig lang tid, mye mer tid enn forventet. Jeg trodde demonteringen skulle være gjort på en helg og monteringen på en annen helg. Isteden har jeg revet kabler siden starten av mars. Hundrevis av kabler over alt. Hvor går DENNE kabelen mon tro? Og så må jeg teste ved å dra litt i den, og så kom man plutselig til en ny boks med nye kabler. Nå er 89% av gammelt elektronikksystem fjernet og jeg har installert en god del av det nye. AIS er på plass, kartplotter, autopilot og tridata. Det som mangler er sensorer, radar, nytt popanlett og evt ny vhf, vindror og watermaker. Vil bare nevne at jeg har satt i gang med Watermakeren. Den store milepælen å skru den fast bak sofaen er oppnådd. Dette har vært en mental kamp som har gått siden desember 2021. Det er trangt, den skal skrus godt fast og jeg måtte finne ruter til alle rør på den trangeste båten som finnes, hvor alt er skreddersydd og tilpasset det behovet som var for 25 år siden da båten var ny. 

Dette har vært en kjekk, frustrerende og tilfredsstillende berg og dalbane av emosjoner. Jo nærmere mål jeg kommer jo mer fornøyd kjenner jeg meg, Hver gang noe kobles opp, får strøm, slår seg på og det fungerer får man en liten dose lykke. Kristine har tatt opp en del nater på dekk og står på for å høvle ned sporene og pusse de klar til ny nate masse. Det går ikke helt ufarlig for seg heller. Kristine klarte å snuble i noen tau og falt med rumpen først ned i cockpit så hun satt seg fast. Jeg måtte hjelpe henne ut stakkar. Hun klarte nesten ikke sitte på rumpen resten av den uken haha. 

Nå er det like før

31.mai 2022 – Kristine

Mye har skjedd på litt over en måned, blant annet er avreisedato utsatt til 7.juni. Mai har stort sett handlet om jobb. Nattevakter og overtid er stikkordene her. Hva gjør man ellers måneden før man setter ut på en lang reise som denne? Vi har gått gjennom flere ulike prosesser som jeg tenker å gå litt mer detaljert gjennom i en annen post, men kort fortalt har vi hatt tannlegebesøk og noen legebesøk for å få tak i nødvendige medisiner og prevensjon (ikke les for mye i dette, vi er tross alt ikke gift). Vi har tatt mange ulike reisevaksiner, ordnet dokumenter som reiseforsikring og båtforsikring, fylt båten med hermetikk og annen mat som holder lenge og ikke minst gått til innkjøp av bekledning som passer bedre for litt varmere og fuktigere omgivelser enn «bergensbekledningen» vår. Det viser seg at jeg mangler 3. dose av hepatitt B vaksinen som jeg egentlig skulle ha tatt i forbindelse med jobb og jeg fikk ikke time før 7.juni – derav utsettelsen. Vi sørger ikke av den grunn, det er egentlig litt deilig å ha bedre tid.

Fokuset har også vært på familie og venner som vi ikke skal se på en god stund. Enkelte dager har det gått ut over forberedelser av skuten og jeg vet at Ruben har vært litt frustrert. Jeg er i utgangspunktet enig, men jeg har kjent på både en pliktfølelse og en egoistisk lyst til å være rundt mennesker som er viktig for meg før vi drar (når jeg sier egoistisk så mener jeg at jeg har gjort dette med viten om at Ruben da ikke får muligheten til dette på lik linje som meg og det skammer jeg meg oppriktig litt for. Han har tross alt like stor glede av de han har kjær som jeg har). Tanken har rett og slett vært at alt mulig kan skje underveis og da har jeg ikke lyst å sitte igjen med noen anger. På den andre siden er det ikke noen anger å sitte med om vi aldri kommer oss av gårde så her har jeg ikke alltid hatt riktig prioritering. MEN det skal sies, vi hadde en deilig feiring av nasjonaldagen på 17.mai sammen med venner og vi hadde en fantastisk avslutningsfest sammen med familie,  venner og kollegaer den 28.mai. Denne dagen fikk vi reservere en liten del av baren på Moxy Hotell på Danmarksplass. Det var akkurat den avslutningen vi trengte. Det var faktisk litt rørende at så mange ønsket å komme for å si farvel.

Gjett om jeg har sett frem til permisjonsdato! Jeg hadde siste dag på jobb 24.mai og Ruben har sin siste dag 3.juni. Verdens hyggeligste kollegaer stilte med en avslutnings-lunsj med god mat, kake og et gavekort. Jeg kom hjem til en boks med min favoritt frokost – Fruit loops – med en liten lapp fra Ruben som gratulerte meg med permisjonslivet. Jeg hadde selvsagt vært så fryktelig selvstendig og kjøpt meg en boks selv og ødelagte overraskelsen litt hehe. Jeg har også laget en liten overraskelse som Ruben skal få den dagen han går ut i permisjon også men jeg hadde rett og slett ikke tålmodighet til å vente så han fikk den litt før.

En liten oppsummering

4.juni 2022 – Kristine

Vi har hatt en del samtaler de siste ukene om samarbeid og vi har, etter min mening, blitt flinkere hver dag å kommunisere forventninger og behov. Både rundt disse ukene med arbeid og videre ang turen. Ruben har nå permisjon og trenger litt tid til å senke skuldrene og få tankene bort fra jobb samtidig som han har et fjell av oppgaver som skal ferdigstilles. Vi har hatt noen søvnløse netter fordi hodet jobber i høygir og magen rister i spenning. For min del er det de små detaljene som setter blodpumpen i gang, ikke store prosjekter som installering av watermakeren. Når jeg stabler linsene til Ruben i bokser på badet eller henger opp solbriller på nettingkurven på kjøkkenet. Det er da det oppleves som ekte. Jeg aner ikke hvorfor, jeg har bare antatt jeg er litt rar.

Når vi kaster loss har vi to ekstra mannskap som skal være med et lite stykke og vi sikter på at broen i Solheimsviken skal åpnes 13.30. Første dag seiler vi til Sotra og deretter over Nordsjøen mot Shetland. Vi har seilt dit en gang tidligere og det var en ekstremt ubehagelig, skremmende men også givende opplevelse. 

Følg med videre for å lese om hvordan vi takler overfarten denne gangen! Forhåpentligvis har vi lært noe.

2 kommentarer

  1. It is in point of fact a great and useful piece of information. I’m glad that you simply shared this
    useful info with us. Please stay us up to date like this.
    Thanks for sharing.

  2. This is the right website for everyone who would like to understand this topic. You realize so much its almost tough to argue with you (not that I really would want toÖHaHa). You definitely put a new spin on a subject that has been discussed for many years. Excellent stuff, just excellent!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *